Kontakt | Foreningen Bevar Hoveodden

Foreningen Bevar Hoveodden

Hjem
Nyhetsside
Hovesaken
Raet nasjonalpark
Kontakt
Vedtekter
Referater

Hjem
Kontakt

Navn *

E-postadresse *

Melding *

Send meg en kopi

La dette feltet stå tomt

Hove - det tapte paradis del 2.

– Det er ikke lurt å legge seg ut med eiere som har sterke følelser for sin eiendom, konkluderer tromøykjenner Alf Martin Sandberg i denne kronikken.

Da Arendal kommune kjøpte Hove av Staten for 6 millioner kroner i 1999 var kommunens innbyggere svært fornøyde, for vårt vakre naturområde var da reddet fra private investorer. I 2012 ba miljøminister Solhell fylkesmannen i Aust Agder om å ta de første skritt mot en nasjonalpark for Raet, i Grimstad, Arendal og Tvedestrand. Da Raet Nasjonalpark ble opprettet 16.12.2016 var vi også svært tilfredse, ja litt stolte faktisk, over at vår natur hadde fått en slik status. Nå var den endelig vernet mot kommersielle overgrep, trodde vi. Når det gjelder Hove var der imidlertid to haker ved det hele, noe de fleste vel ikke har vært klar over.

Den første er at Arendal bystyre ved opprettelsen av HDU, Hove drifts- og utviklingsselskap AS i 2002, ga selskapet i oppgave å utvikle området i tråd med målsettingene kommunen hadde lagt inn i sin utviklingsplan fra året før. Der hadde man vedtatt at området skulle utvikles til et «nasjonalt senter» for natur og kulturopplevelser og at man ville invitere private investorer. Det som er selve grunnlaget for all virksomhet på Hove, er jo naturkvalitetene, men det er slettes ikke naturen kommunens driftsselskap prioriterer. Fokuset er satt på kommersiell drift, Hove skal lønne seg. Når man leser selskapets styreprotokoll for de to siste årene, så brukes mange fine ord, som strategiplan, visjon, nasjonalparksenter, personalpolitikk, investeringsramme, leirskoleutvikling, forretningsplan og aksjonæravtale, for å nevne noen, men ikke ett ord om markslitasje, døde krokfuruer og rødlistede arter. Ord som furu, ekorn og nattergal er aldri blitt nevnt. Når et «utviklingsselskap» skal utvikle noe i en sårbar natur, blir det fort en avvikling av den samme naturen.

Den andre haken ved det vi trodde skulle beskytte vårt Hove, er at da Raet Nasjonalpark ble etablert, så kansellerte man det Raet Landskapsvern Staten hadde innført på slutten av år 2000. For Søm opprettholdt man et landskapsvern, men ikke for Hove Camping. Når det gjelder naturvern er området nå like rettsløst som det var i de 9 årene Staten brukte på å etablere landskapsvernet.

Da Agderposten presenterte Canvas Hoves ideer den 17. oktober i fjor, om at en luksuscamp skulle etableres med hytter i trærne og gangbro tvers over området, med restaurant for «ærlig mat», designhytter og «glamping», aktivitets- og treningssenter osv, så var det de uheldige eierne av 140 campingvogner som reagerte først. De er blitt behandlet svært brutalt og burde fått en lengre avviklingstid. Campingvogn eierne har hatt stor glede av Hove i mange år og vi føler med dem når de nå er sagt opp. Men det er ikke campingvognene folk flest slåss for når de engasjerer seg mot Canvas Hove. Det man er imot er den håpløse ideen å bygge hytter i trærne med gangbroer og parkerte biler under, og at hytter skal selges til private. For prosjektet er det helt avgjørende å få solgt hytter, leste vi i Agderposten 2.11.2018. Det passer absolutt ikke med hytter i tretoppene på Hove, det ser jo nærmest ut som militære observasjonsposter! Hyttene skal ha fine bad, man skal altså også inn med vann, kloakkrør og kabler. Her blir det mye graving og rør opp i trærne, ikke vakkert det heller. Hvordan man har tenkt å løse det branntekniske når folk skal bo i treverk i furutoppene, blir interessant å høre mer om. Det har vært flere branner på Hove, og man har ennå ikke klart å få folk til å slutte å lage bål. Det blåser også i området og tynningen av trær gjør området mer sårbart i en storm. Trær og grener har faktisk falt over campingvogner i tidligere stormer. Skal man inn med stålfundamenter, barduner av stålwire? På Hoveodden?

Folk er også imot at kommunen går inn i et eiendomsselskap med private investorer i et område lokalbefolkningen regner som sitt. Noen skarpe skattebetalere kan sikkert også synes at dette eventyret er svært risikofylt økonomisk og at kommunen jo gir fra seg all styringsrett når den ikke har aksjemajoritet. I et intervju på nettstedet «Morgenfugl» sier Jan Fasting: «Om du låner 5 millioner er det ditt problem. Låner du 50 er det bankens». Har Arendal kommune god råd? Kommunen sliter med økonomi for å dekke de primæroppgaver en kommune har, og skal da ikke drive med risikable eventyr og reiseliv. Dette prosjektet kan bare lønne seg om man bygger ut området svært luksuriøst og om man med massiv markedsføring får tak i nok rikfolk som ikke bryr seg om hva det koster. Men da har man nok en gang latt være å ta hensyn til slitasjen av naturen, i camping området og i Raet Nasjonalpark, og man har nedprioritert befolkningens ønsker og behov. Man kan ikke holde på å legge flere og flere aktiviteter og trekke nye store folkemasser til Hove. Et metningspunkt er ikke bare nådd, men overskredet.

Ingunn Kilen Thomassen er jurist i Arendal kommune og styreleder i HDU. Selskapet har 6 ansatte men hele 8 personer i styret. De har gode styrehonorarer etter at de ble fordoblet i 2013. Hvordan blir man med i et slikt styre? Eller mer presist, hvordan ble Jan Fasting med i styret? Meldte han selv sin interesse, eller hentet dere ham inn? Han får altså styrehonorar for å tenke ut hvordan han kan overta Hove Camping? Dette må jo være hans ide, det er jo Fasting som driver forretning oppe i trærne og ikke dere andre? HDU måtte ansette en konsulent for å få søkere til det nye prosjektet. Kunne ikke driftslederen ha gjort dette likegodt som sin tremenning? Ingen har sett noen utlysning om søkere, og det ryktes at det var både 3, mer enn 10, 14 og 32. Ingen vet hvem de var. Er det rart at folk tror at Fasting skulle ha prosjektet uansett og at hele prosessen var et spill for galleriet? Arendals politikere strever litt med at HDU er et AS. Men dere kan jo legge det ned, eller katte hele styret, det er vel ikke vanskeligere?

Jan Fasting virker som en veldig hyggelig og grei mann. Men i «Morgenfugl» intervjuet sier han flere ting som ikke helt rimer. Det er et poeng at maten i restauranten er «kortreist», man er da miljøbevisst! Men gjestene som skal opp i trærne skal komme fra London og København og hentes på Kjevik. De skal visst ikke være «kortreiste». Fasting er venn av Fredrik Hauge, forteller han videre, og han er bekymret for kloden. I tretoppene blir det utendørs badekar, sier han. Der kan man vel da sitte i vann til halsen med et glass vin og skue ut over rullestein og hav, og glemme noen av klodens problemer.

Til våren skal det utføres en sårbarhetskartlegging i Raet Nasjonalpark av NINA, Norsk institutt for naturforskning, og det er bevilget 1 million kroner fra Staten til dette. I Agderposten 21.12.18 står det at Inge Fredriksen og Raet Grunneierlag foreslo at styret for Nasjonalparken skulle be Arendal kommune om å utsette planene for Hove Camping til denne undersøkelsen hadde funnet sted. Det virker da helt naturlig og selvsagt å gjøre det. Fredriksen er selv varamann til styret i Nasjonalparken og må være den mest kompetente person i den sammenheng. Han er grunneier, har vokst opp i nærhet til Hove området, er gartner utdannet og har en bedrift som har drevet med nåleplanter og norske naturplanter. Når han påpeker den store slitasjen man har i Hove området, og foreslår å vente på NINAs analyse, hvorfor hører man da ikke på ham? Nestleder May Britt Lunde som ledet møtet, hvorfor gikk styret i Nasjonalparken imot Fredriksens forslag? Hvordan kan Nasjonalpark forvalter Jenny Marie Gulbrandsen mene at slitasjen på Hove ikke er særlig stor og at den faktisk er større på Spornes?

Det er også mer enn pussig at når man går inn på Raet Nasjonalparks webside, så er det første man møter en hyllest til Canvas Hoves store planer. Her har først Fylkesmannen presentert et verneforslag i juni 2015, inneholdende mange gode tiltak. Så blir forslaget noe redusert i høringsrunden, og Hove Camping ble ikke med verken i Nasjonalparken eller i landskapsvernet. Det må da vel allikevel være i Nasjonalparkens interesse at det ikke legges aktiviteter til Hove Camping som vil slite ned Nasjonalparken? Har Fylkesmannen to forskjellige meninger om slitasje og vern av Hove?

Fra Arendal kommunes side virker det som om hele hensikten med Nasjonalparken er å tiltrekke seg turister, tjene penger. Arendal kommune planlegger et Nasjonalparksenter til 70 millioner med beliggenhet i Hove leiren, helt på grensen til nasjonalparken. På Hove er der haugevis av bygg fra før. Det virker rart at når man skal verne natur, så begynner man med å bygge svære bygninger.

Jan Fasting i Canvas Hove er ikke den første columbusen som går i land hos oss og oppdager våre naturkvaliteter, fra før har vi Trøen på Breidablikk, en villmann. Jeg orker ikke bruke det tullete herregårdnavnet. Når kommunen nå skal regulere campingområdet, må man ta med hele leirområdet og Breidablikk området også. Naturen i Nasjonalparken tåler ikke de store planene som finnes innen de tre områdene.

Nå fjernes campingvognene, da bør hele camping området restaureres til natur og legges inn i Nasjonalparken. I Nasjonalparken er det først og fremst grunneiere som har bidradd, det skulle bare mangle om ikke kommunen skulle bidra med vårt fineste naturområde på Hove!

Vanligvis er det fylkesmannen som redder oss når kommunepolitikerne blir for entusiastiske. Muligens må vi denne gang gå litt høyere opp. Husk nå bare først, at skal det graves og bygges på Hove, så må det utføres en grundig arkeologisk undersøkelse. Så mye hensyn må vi ta til våre forfedre.

Dessuten må kommunen finne frem kjøpsavtalen med Staten fra 1999, for det synes som om man har glemt hvorfor kommunen fikk kjøpe Hove så veldig billig? Da Statsbygg Sør la frem et utkast til avtale, skrev Agderpostens redaktør den 22.7. 1998 en leder med et godt poeng: «Det er sterke frilufts og landskapsvern interesser i området. Disse interessene kan best tas vare på av kommunen, fordi det er deres innbyggere som bruker området og som velgere kan påvirke den videre bruk og forvaltning av det.» Pent sagt av Agderposten, men kommunen har altså valgt å drive Hove gjennom et aksjeselskap HDU, som igjen går inn i et nytt aksjeselskap Canvas Hove AS. Så velgerne er godt parkert. Agderposten skrev videre om hvorfor prisen var så lav som 6 millioner: Hovedårsaken til den rimelige prisen er de betingelser Staten har knyttet til salget av leirområdet.

I Statsbudsjettet for 1998 står det ettertrykkelig at et salg forutsetter at eiendommen klausuleres slik at allmennhetens friluftsinteresser, naturvernhensyn og leirskole-friluftsinteresser ivaretas og at salgssummen vil reflektere de begrensede bruksmuligheter disse forbehold setter for en eier».

Hele Hove området tilhører kommunens innbyggere, det er våre trær! Arendal Bystyre er generalforsamling for Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS, men det er vi, velgerne, skattebetalerne, som er eiere. Det er ikke lurt å legge seg ut med eiere som har sterke følelser for sin eiendom.

Alf M Sandberg

Nå som du har lest litt om bakrunn og historien, kan det være verdt å merke seg at det også finnes tilgjengelige veiledere for hvordan nasjonalparkstyrer skal arbeide, hva som er deres ansvar og hvilke forpliktelser de har. Jeg kommer til å legge ut lenker til relevant lovverk, stillingsbeskrivelse for nasjonalparforvaltere og til noen av de svært mange veilederne som Miljødirektoratet har utarbeidet, og som ligger åpent og tilgjengelig på www.miljodirektoratet.no

Sentralt i skjøtselssaken er at Raet nasjonalpark fortsatt, og etter ni års drift fremdeles ikke kan vise til en ferdigstilt og godkjent Forvaltningsplan. Forvaltningsplaner for verneområder skal gi en detaljert fremstilling av hvordan verneforskriften skal håndteres i praksis. Forvaltningsplanen skal inneholde et eget kapittel om besøksstrategi, og egne kapitler med eventuelle skjøtselsplaner for nasjonalparkens ulike områder. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/opprette-og-forvalte-verneomrader/lage-forvaltningsplan-for-et-verneomrade/

Her er lenke til Verneforskrift for Raet nasjonalpark: https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2016-12-16-1632

Verneforskriften er omfattet av naturmangfoldloven, den finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100?q=lov%20om%20vern%20av%20naturens

I etterkant av vinterens og vårens stridigheter angående Miljødirektoratets ordre til nasjonalparkstyret om stans av tiltak og frykt for forsøpling, så er forsøpling forbudt, det er straffbart - for alle, og omfattes av forurensningsloven som er "en norsk lov som har til formål å verne det ytre miljøet mot forurensning, å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme bedre behandling av avfall. Loven skal også sikre forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse". (lovdata.no). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-03-13-6?q=lov%20om%20vern%20av%20naturens

Under finner du stillingsbeskrivelse for forvalter av nasjonalpark- og verneområder:

Når du har lest deg hit til, har du dannet deg et godt nok kunnskapsgrunnlag til å forstå at svært mange mennesker reagerte da det vinteren 2023/24 ble ryddet og hogd i nasjonalparken og i vernskogbeltet som har vært underlagt strengeste formelle vern siden 1914, og det med god begrunnelse. Det var etter hvert mange som klaget på tiltakene og til slutt reagerte Miljødirektoratet. FBH har fått innvilget innsyn i saken, og dermed også i den formelle korrespondansen mellom styret i Raet nasjonalpark og Miljødirektoratet. Siden sakens opplysninger er av allmenn interesse velger vi og publisere disse brevene i kronologisk rekkefølge, og starter med "Endelig godkjenning av besøksstrategi" datert 18.12.2024

Da miljødirektoratet våren 2024 mottok en strøm av klager på Hogst og rydding i Raet nasjonalpark, Spornes og Hoveodden, sendte de et brev med "krav om redegjørelse for utførte tiltak" til nasjonalparkstyret. Brevet, som er datert 19.4.2024 og den påfølgende "redegjørelsen" følger:

21.08.2024 sender Miljødirektoratet tilbakemelding på nasjonalparkstyrets redegjørelse, den kan du lese her:

Jeg deler videre brev, oppsummerings-dokumenter m.m. skriver mer om de samme dokumentene senere, men saken opplyses godt i de følgende beskjeder fra Miljødirektoratet til styret i Raet nasjonalpark - særlig de av dere som har lest seg inn i rammeverk og veiledere øverst på denne siden. Tonje.

Her er lenke til forvaltningsplanen Miljødirektoratet henviser til som et godt eksempel: http://fmtl.gislink.no/litteratur/kilder/2008_2.pdf

Nyttårsaften, altså 31.12.2024, leverer FBH inn sin anmeldelse av styret i Raet nasjonalpark. Følgende uke leverer ytterligere tre foreninger sine politianmeldelser av nasjonalparkstyret for brudd på det regelverket de selv er satt til å forvalte. I tillegg ligger det en eldre anmeldelse i samme sak i politiets arkiv. Ingen av foreningenes anmeldelser av nasjonalparkstyret var registrert i noen systemer på det tidspunktet Miljødirektoratet arbeidet med sitt vedtak.

Siden stopp-ordren også måtte "gå sin gang" gjennom forvaltningssystemet for å kvalitets-sikres, ble ikke stopp-ordren offentliggjort før fem uker senere, altså 4. februar. Påstandene om at Miljødirektoratet gjør knefall for Foreningen Bevar Hoveodden, Entomologisk forening, Zoologisk Forening og Botanisk Forening blir rett og slett en kronologisk umulighet!

Vi som er amatører har brukt mye tid på og sette oss grundig inn i sakene. Vi arbeider langsommere fordi vi måtte gjøre oss kjent med sakens mange fagområder, lovverk, retningslinjer m.m. Sammenlignet med ekspertisen som har god fagforståelse, har lang erfaring, kjenner rammeverket og har fagfeller og kolleger som de kan diskutere med, jobber vi som amatører mye langsommere.

I "skjøtsels-saken" kom amatørene og ekspertisen til samme konklusjon - samtidig, og nettopp derfor, også uavhengig av hverandre.

Påstanden om "Miljødirektoratets knefall for aktivister" klapper sammen på grunn av fakta.

Orginal Servitutt 1939 1 Pdf Pdf

PDF – 9,7 MB 113 nedlastinger

Nedlasting

Grenser For Utfartsstedet Hoveodden Transkribert Fra Handskrift I Avtale 1939 Docx

Ord – 3,1 KB 116 nedlastinger

Nedlasting

Bilde over viser grense bolten som ble satt ned ved Hovekilen for å markere grensen for friområdet beskrevet i servitutten av 1939. Bildet under er av bolt som markerer grense for friområdet ved Såda/Sådefjell.

En servitutt er en begrenset bruksrett eller rådighetsrett over annens eiendom. Vanlige eksempler på servitutter er veirett, båtfeste eller biloppstillingsplass. Servitutt kan også omtales som klausul, rettighet, avtale m.m. som alle utgjør en form for heftelse på eiendom som legger begrensninger på eiers råderett. (Store norske leksikon, snl.no).

Servitutten av 1939 gir befolkningen/allmenheten rett til å benytte Hoveodden som utfartssted og til utøvelse av enkelt friluftsliv. Servitutten inneholder også et byggeforbud.

Hove-servitutten gav altså befolkningen rett til bruk av friområdet, derfor er befolkningen rettighetshavere. FBH ble opprinnelig dannet for å forsvare befolkningens bruksrett, og tale befolkningens sak

Hove-servitutten gir befolkningen rettigheter som nevnt over, og legger begrensninger på den som til enhver tid eier eiendommen – også Arendal kommune.

Foto: Bente Lillian Nilsen

Nåværende leder av FBH Kristina Stenlund Larsen og Tomm Wildgaard Christiansen tok initiativ til den første juridiske vurderingen av servitutten, og mottok 1.2.2020 fra advokat Erik Bryn Tvedt, en juridisk vurdering av klausul fra 1939. Tvedt Skriver:

«Servitutter Et oppslag i grunnboken for gnr.210, bnr. 1 i Arendal, vil for en profesjonell aktør, som en kommune, avdekke to viktige tinglyste servitutter som begrenser eller hindrer eiers rett til å utvikle området med fysiske tiltak. 1. 2. Heftelse datert 09.12.1939 (1939/1265-2/36) viser til bestemmelse om bebyggelse hvor det fremkommer: «Vestenfor en rett linje trukket mellom utgangspunktet for skylddelingen av 13.09.1939 og det i skylddelingens beskrevne delemerke på toppen av Sådefjell skal gnr, 10 b.nr. 1 i Hove ikke kunne bebygges, og enhver eier av gnr. 10.bnr.1 i Hove er forpliktet til på denne del av eiendommen å drive skogen på forsvarlig og forstmessig måte.»

I tillegg til Tvedts juridiske vurdering ble det fra foreningens side initiativ til en juridisk vurdering av servituttens gyldighet fra foreningens side i 2024. Begge de juridiske vurderingene kan du lese i sin helhet under:

Vurdering Av Klausulene Adv Erik Bryn Tvedt 21 02 2020 Pdf

PDF – 296,9 KB 92 nedlastinger

Nedlasting

Advokat Staurseth Servitutt Docx

Ord – 9,0 KB 86 nedlastinger

Nedlasting

Norge har ikke noe eget lovverk som sier noe om hvorvidt reguleringsplaner trumfer servitutter. Selv om dette har vært gjeldende rettspraksis, særlig i saker om boligbygging, og da spesielt boligbygging i såkalte pressområder.

En slik rettspraksis er ikke nødvendigvis relevant på Hoveodden først og fremst fordi saken ikke handler om boligbygging, for det andre at området ikke er regnet som pressområde. Tvert imot er store deler av området innlemmet i en nasjonalpark.

Det som er relevant for den juridiske vurderingen om servitutten er følgende:

grunnlaget for at servitutten i sin tid ble opprettet,
hva formålet med servitutten var,
nåtidens aktuelle forhold, og til sist
hva som fremmer naturmangfoldet.

Servitutten av 1939 ble opprettet med det som formål, å sikre Tromøy og Arendals befolkning et friområde, og å sikre befolkningens fremtidige tilgang til friområdet ved også å legge til et byggeforbud.

Her er lenke til Servituttlova: https://lovdata.no/lov/1968-11-29

Medlemskap i FBH koster kr 100,- #Vipps 795477 eller benytt kontonummer 2801 51 94709. Du kan også sette opp Foreningen Bevar Hoveodden som grasrotmottaker hos Norsk Tipping.

Husk at du ved medlemskap også må må sende en e-post med navn og kontaktinformasjon til leder@foreningenbevarhoveodden.com

Levert av Webador